I løpet av de siste 25-30 årene har insektbestanden minket med 2,5 prosent årlig, ifølge en global rapport.
TEKST: Solveig Glomsrød
Selv vi som ikke er biologer har fått med oss at blomsten og bien er et nødvendig par for å sikre livets fornyelse. Insektene spiller en nøkkelrolle i økosystemet vårt, som mat for fugler, fisker og andre dyr, og som pollinatorer. Hele 80 prosent av alle blomstrende planter er avhengig av pollinatorer for å gi frø og frukt.
Men i løpet av de siste 25-30 årene har den totale mengden insekter i verden falt med 2,5 prosent årlig, ifølge en global rapport. (Se referanse 1) Ifølge Artsdatabanken er 24 prosent av alle pollinerende insekter i Norge på Rødlista og står dermed i fare for å dø ut. Forsvinner insektene, vil økosystemene kollapse. (Se referanse 2).
EMF og insekters liv og helse
Sprøytemidler i jordbruk og hager og tap av arealer til å leve av regnes som de viktigste årsakene. Stråling blir som vanlig ikke nevn i en slik sammenheng. Men forskning om virkningen av menneskeskapt elektromagnetisk felt og stråling på insekters helse og atferd har bygget seg opp over tid.
Basert på tilgjengelige forskningsdata har tre uavhengige forskere laget en systematisk oversikt over publisert forskning om EMF og insekters liv og helse, for å avdekke mulig påvirkning fra kraftlinjer og trådløs kommunikasjon som omgir hele kloden. (Se referanse 3).
Vi trenger slike oversiktsstudier for å vurdere om resultatene trekker i samme retning, og om utviklingen i så fall går feil vei og krever tiltak, i dette tilfellet for å sikre matproduksjon og redde livet på kloden.
«Et overveldende flertall av studiene viser en skadelig effekt på insektene.»
Fruktfluer og honningbier
Forskerne gjorde et internettsøk i forskningslitteraturen og fant 130 publiserte forskningsartikler om EMF og insekters liv og helse etter 1980. 11 studier ble ekskludert på grunn av dårlig kvalitet, som for eksempel utilstrekkelige EMF-målinger eller andre mangler ved forsøkene.
Både laboratorieforsøk og feltstudier var med, mens alle studier som kartla virkninger på insekter ved stråling som gir termiske effekter ble holdt utenom. Termisk effekt vil si at energimengden i felt eller stråling er høy nok til å varme opp kroppsvev mer enn 10C, som er kjent som skadelig. Det betyr at studiene bare har fokus på eksponering som er innenfor de grenseverdiene som myndighetene våre følger.
De aller fleste studiene dreide seg om virkningen på fruktfluer (Drosophila) og honningbier.
Alvorlige skader
Et overveldende flertall av studiene viser en skadelig effekt på insektene.
Blant 130 forsøk med lavfrekvente felt ble atferdsendring observert i flest studier (29 prosent), mens redusert reproduksjonsevne ble funnet i 11 prosent av studiene. Redusert hukommelse ble funnet i 6 prosent av studiene med lavfrekvente felt mot bare i 1 prosent med høyfrekvente felt.For høyfrekvente felt pekte fall i reproduksjonsevnen seg ut med hele 37 prosent av studiene, fulgt av atferdsendring med 18 prosent. For begge typer stråling forekom DNA-skade i om lag 7 prosent av studiene.
Trådløse fasttelefoner (DECT), mobiltelefoner and stråling fra Wi-Fi var om lag like skadelige, mens basestasjoner framsto som mindre skadelig enn mobiltelefoner med samme teknologi. Forskjellen skyldes trolig at studier av mobiltelefoni ofte er labortoriestudier som oftest har et godt kontrollert ytre miljø og skiller seg fra studier av basestasjoner med lavere feltstyrker og mulig påvirkning fra det omkringliggende miljøet.
Meta-analyse
Forskerne utførte også en meta- analyse, hvor de samlet og analyserte detaljerte data fra alle forsøk bak hver studie. Det vil si at den statistiske analysen ikke bare forholdt seg til samle resultatet fra hver studie, men satte alle observasjonene på tvers av studier inn i samme statistiske ramme og gjorde en analyse av hele materialet.
Meta-analysen ble utført for studier av høyfrekvent stråling som fant skader på reproduksjon-sevnen hos fruktfluer og utgjorde den største undergruppen av studier. Resultatene for alle eksperimenter viste at reproduksjonsevnen til fruktfluer ved stråling over 7V/m var om lag som i studier med eksponering mellom
2V/m og 7V/m. Fall i reproduksjonsevnen var om lag 30 prosent. Lavere stråling enn 2V/m viste mindre skade – men likevel hele 18 prosent fall i reproduksjonsevnen. Illevarslende nok!
Laboratoriestudier versus feltstudier
I laboratoriestudier var det tydelig belegg for at ikke-termisk stråling har en biologisk skadelig effekt på insekter, mens feltstudiene ikke var like entydige. Laboratorieforsøk kan imidlertid tillegges større vekt fordi de utelukker alle irrelevante miljøfaktorer. Høyfrekvent stråling ser ut til å gi sterkere og mer skadelige virkninger enn i studiene av lavfrekvente felt
Referanser:
1. Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers – ScienceDirect https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/ S0006320718313636#!
2. Mange pollinerende insekter på Rødlista (artsdatabanken.no) https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/ fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista
3. Alain Thill*, Marie-Claire Cammaerts and Alfonso Balmori (2023) Biological effects of electromagnetic f ields on insects: a systematic review and meta-analysis https://doi.org/10.1515/reveh-2023-0072