En ny studie viser at stråling fra babyalarmer kan forstyrre søvnen vår.
TEKST: Solveig Glomsrød
Baby-calls har lenge vært i søkelyset som kilde til bekymring om helseskadelig stråling. Spedbarna har imidlertid fått slumre videre uten at virkningen på deres søvn og utvikling har blitt undersøkt. Det har rett og slett ikke vært aktuelt å gjennomføre slike tester på de aller minste.
Så fikk forskere i Australia idéen om å teste effekten av baby-calls på søvnen hos voksne personer.
Helseeffekter av stråling
Søvnforstyrrelser er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Kroniske søvnforstyrrelser skader nervesystemet med negative konsekvenser for minne, konsentrasjon og krevende kognitive funksjoner. De to siste tiårene har omfanget av søvnproblemer økt betydelig. Denne utviklingen sammenfaller i tid med innfasing av milliarder av mobiltelefoner og WiFi.
Forskerne bak denne studien viser til at selv etter en 18-dobling av strålingsnivået som vi eksponeres for til daglig, er det fortsatt uavklart om stråling påvirker søvnkvaliteten vår. Derfor stiller mange forskere spørsmål ved om forskningen har vært utformet på en måte som kan gi svar på om hvorvidt stråling kan føre til redusert søvnkvalitet.
Svakheter ved forskningen
De fleste studier utforsker effekten av pulserende radiofrekvent (RF) stråling på søvnkvaliteten i kontrollerte laboratorie sammenheng – med en mobiltelefon plassert nær hodet, og kun bestråling i et kort tidsrom uten noen oppfølging av virkninger som kan komme i etterkant. Det er ifølge forskerne godt etablert kunnskap at søvn i et søvnlaboratorium blir urolig og usammenhengende.
Dessuten mangler det studier som varer mer enn én natt. Det har vært foreslått at eksperimentene bør foregå i en «real life»-setting, da stråling fra apparater og infrastruktur varierer mye og er langt mer uforutsigbar enn den syntetisk genererte strålingen som blir tilført forsøkspersoner i laboratorier.
«Kanskje resultatene av denne studien også vil forstyrre nattesøvnen til de voksne?»
Søvnproblemer skader
Blant barn og unge voksne rapporteres det at søvnproblemer kan knyttes til svekket mental helse, depresjon og redusert læringsutbytte. Forskerne bak denne nye studien viser til at 4 av 10 personer i Australia påvirkes i en slik grad at det medfører sosiale, økonomiske og helserelaterte konsekvenser for dem.
Skjermbruk og bruk av sosiale medier har vært i fokus i media i debatten om de negative virkningene av ny teknologi. Offentligheten har tatt til seg rådet om å unngå skjermbruk minst én time før leggetid. Mange tenker da mest på effekten av det blå lyset, mens forskning på stråling og søvn har får hvile i fred. Forskere i Australia har nå gjort interessante søvneksperimenter som setter søkelys på stråling framfor blått lys og skjermbruk. De valgte å teste virkningen som babyalarmer har på søvnkvaliteten. Ikke på babyer, men hos voksne personer.
Slik var pilotstudien
Forskerne utsatte 12 friske, voksne personer for stråling fra en baby-call i frekvenser på rundt 2.45 GHz, og styrke godt under ICNIRPs retningslinjer. Forsøkene ble gjort i hjemmet til den enkelte deltaker, altså under normale soveforhold.
Deltakerne var friske voksne i alderen 18-56 år, uten søvnproblemer eller sykdomshistorier som kan påvirke søvnen deres. En betingelse var også at deltakerne ikke hadde sengen plassert i nærheten av en smartmåler eller hadde bakgrunnsstråling over 0.1 mikrotesla (µT) eller 0.02 milliwatt per kvadratmeter (mW/m2).
Eksperimentet gikk over 4 uker og målte både subjektive og objektive søvnparametere. Hvert av 4 del-forsøk gikk over en 7-dagers periode. Etter én uke med tilvenning ble deltakerne i uke 2 utsatt for en randomisert, dobbelt blind, crossover eksponering for stråling fra en aktiv eller ikke-aktiv (sham) baby call. Så fulgte en ukes pause (wash out), før eksponering for motsatt situasjon (sham eller reell eksponering).
Dobbelt blind og randomisert
Babyalarmen som ble brukt i forsøkene var Uniden baby monitor modell BW 3001, bestående av en trådløs monitor (overvåker) og et digitalt trådløst kamera med to-veis walkie-talkie.
Minimum og maxverdier for strålingen ble registrert og lå godt under ICNIRPs anbefalinger. Babyalarmen er kommersielt tilgjengelig.
Selve testen ble programmert som dobbelt blind og randomisert. Det vil si at verken deltakerne eller forskerne visste hvem som ble utsatt for stråling, eller når de ble det. Studien korrigerte også for placebo-effekten, ved at perioder med sham (ingen stråling) og perioder med bestråling forekom hos alle deltakerne.
Et viktig trekk ved studien er at forsøket gikk over 4 uker under dagligdagse forhold – i motsetning til mange søvnstudier som målte utslag én eller noe få netter.
De viktigste funnene
Søvnkvaliteten ble signifikant redusert ved RFEMF eksponering, sammenliknet med perioder med sham/placebo. Hele 27 prosent av deltakerne opplevde insomnia under eksponeringen.
Strålingen fra babyalarmen påvirket hjernens aktivitet på ulike måter. Det ble registrert endringer i hjernebølger på theta-, beta- og gamma-frekvenser. Dette betyr at strålingen påvirket hjernebølger knyttet til avslapning (theta), fokus (beta) og intens tankeaktivitet (gamma).
Noen rapporterte større effekt av eksponering på søvn enn andre, særlig kvinner i 40-50 årene. Ved eksponering ble det registrert en betydelig økning i hjernens elektriske aktivitet (EEG) i perioder med «ikke-raske øyebevegelser», men ikke i perioder med «raske øyebevegelser». Gjentatt eksponering om natten kan ha kumulative virkninger på søvnkvaliteten, altså virkninger som ble gradvis forverret. Det ble ikke registrert endring i hjerterytmer.
Svakheter i studien
Også denne studien hadde noen begrensninger, som for eksempel at den ikke tok hensyn til at deltakerne kan ha hatt forskjellige erfaringer med tidligere stråleeksponering, for eksempel fra basestasjoner for mobil, yrkesbakgrunn eller fra røntgen/MR.
Studien styrker resultatene fra et økende antall systematiske samlestudier/ reviewer som har rapportert at pulsert RF-EMF assosieres med endringer i hjernefysiologi, målt med EEG, på spesifikke bølgelengder (alfa, beta, delta og theta frekvenser) under strålingseksponering. De fleste studier har bare sett på korttidseksponering.
Noe å tenke på?
Når voksne mennesker får redusert søvnkvaliteten sin av en babyalarm, er det grunn til å spørre seg hvor sterkt barna påvirkes. Det er så godt som opplest og vedtatt – og dokumentert – at strålingen trenger lettere inn i hjernen til små barn fordi de har tynnere hodeskalle og dermed slipper mer av strålingen inn i selve hjernen.
Kanskje resultatene av denne studien også vil forstyrre nattesøvnen til de voksne? Det bør den.