– På tide å anerkjenne trådløs stråling som en miljøgift!

– Tilsløringen av stråleskader er den største siden tobakksindustrien skjulte skader av røyking, sier professor emerita Devra Davis (bildet).

Tekst Julia Schreiner Benito/Helsemagasinet

– Særlig USAs forsvar og mobilprodusenter tildekker funn som viser helseskader. Det gjør de blant annet ved å «avfinansiere» og diskreditere forskning og forskere som truer deres interesser. En annen metode er å finansiere forfalsket «motforskning» som skal «avsanne» eller «motbevise» funn av skadelige virkninger, forklarer den amerikanske  epidemiologen Devra Davis (f. 1946).

Helsemagasinet møter henne hjemme hos Einar Flydal i Oslo. Davis er her i anledning at hennes bok fra 2010 nå har kommet i norsk utgave “Trådløse skjermer – skadevirkningene og tilsløringene av dem” Den dokumenterer hvordan skader ikke bare er blitt oversett og tildekket av blant andre WHO. Boka avdekker også krigføringen mot forskere som dokumenterer skadene. Den norske utgaven ble lansert i november 2024 og er betydelig omarbeidet, oppdatert og utvidet av Flydal.

Flydal og Davis har mye til felles; Begge har sin bakgrunn fra forskning, og for begge syntes tanken på at stråling kunne skade, fjern. Like fjern var tanken på at myndigheter og WHO Verdens helseorganisasjon skulle bidra til å skjule og diskreditere funn.

Dessuten liker begge kalde bad. De har nettopp badstuet og badet i Oslo havn, ennå er de våte i håret denne senhøstdagen. Davis hutrer og får en kopp te mellom hendene.

– Dette er mitt fjerde besøk i Norge, det er like fint hver gang, smiler hun.

Les om seminaret og boklanseringen på Litteraturhuset

Hjernesvulst

Klart vi lot oss besnære og begeistre av de moderne mobiltelefonene. Det gjorde også Davis. Plutselig kunne vi ha halve livet i lomma! Vi tok det for gitt at mobilene var trygge, ellers ville jo myndighetene ha stoppet dem, eller? Hvert år blir det diagnostisert omtrent 1 000 nye tilfeller av primær hjernesvulst i Norge. Tallet øker, det gjør det også for andre lidelser som knyttes til påvirkning fra det ytre miljøet.

– Vi kan ikke overse mobilbruk eller mikrobølget stråling som årsak, mener Davis.

Den svenske forskeren dr. Lennart Hardell er enig:

– I mine studier finner jeg et mønster som går igjen og igjen: De som har brukt telefonene sine mest og lengst, har flere ondartede hjernesvulster enn andre.

Hardell og hans forskning er i årevis blitt forsøkt diskreditert og motbevist.

Firedobling av tykk- og endetarmskreft

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når man ser begge kjønn samlet. Forekomsten og dødeligheten av tykktarmskreft er i Norge blant den høyeste i verden. Nå rammes også stadig flere yngre. For dem under 40 år har det i USA vært en firedobling av endetarmskreft siden 2010. Økningen har forbauset mange, men den sammenfaller med at mange har trådløse telefoner tett inntil kroppen i den høyden.

– Ingen vet med sikkerhet hvorfor, men jeg tror at stråling er én faktor, sier Davis: Da hun i 2020 deltok i et eksperiment som eksponerte kreftceller fra endetarmen for stråling, fant de at veksten var fire ganger raskere for disse enn for kreftceller som ikke ble eksponert.

«Jeg fikk et slags sjokk over hvor lite jeg hadde ant om hvordan hjernen reagerer når vi stadig holder en strålekilde tett til hodet.»

– Jeg burde ha visst

Davis står bak forskning og publisering av en rekke artikler og bøker om helseskader fra industriutslipp, plantevernmidler, asbest og trådløs stråling. Særlig har hun studert miljøskapt kreft. Davis har også vært hovedforfatter i FNs klimapanel og har deltatt i USAs presidentråd for kreftpolitikk både under Reagan, Bush jr, og Clinton.

Inntil 2004 var hun temmelig uvitende om biologiske skader fra stråling.

– Jeg fikk et slags sjokk over hvor lite jeg hadde ant om hvordan hjernen reagerer når vi stadig holder en strålekilde tett til hodet. Det burde jeg ha visst. Jeg hadde jo en seniorstilling ved en av USAs fremste forskningsinstitusjoner, og jeg hadde undervist ved anerkjente universiteter. Jeg hadde tatt det for gitt at dersom problemet var reelt, ville jeg og mine kolleger visst om det.

Grenseverdiene er ikke oppdatert

– Stadig flere anerkjente fysikere, ingeniører, leger og forskere uttrykker bekymring og ber internasjonale organer om å revidere sine foreldede sikkerhetsstandarder. De er ikke relevante for dagens trådløse utstyr, spesielt ikke når det brukes av barn, sier Davis.

Når ikke våre regulatoriske myndigheter setter grenser i tråd med ny forskning, gjør andre det. Nylig overleverte den ideelle organisasjonen Folkets Strålevern solid dokumentasjon til politikere og beslutningstakere.

– De kan ikke si at de ikke visste, lød det.

Vårt helsevesens strategi baserer seg på at grenseverdiene gjør strålingen «helt trygg». Det er i tråd med anbefalingene i en utvalgsrapport utgitt av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2012. Der diskuteres konsekvensene av å anbefale føre-var-tiltak overfor befolkningen. I flere kapitler framholdes at folk «kan bli syke av helseangst når de får vite at noe er potensielt helseskadelig», og at man derfor bør underslå usikkerhetene.

Rapporten argumenter altså for at det er større sannsynlighet for at folk blir sykere av helseangst enn av stråling så lenge grenseverdiene overholdes. FHI bekymrer seg dessuten for at folk kan miste tillit til at myndighetene ivaretar deres helse dersom de får informasjon om at stråling kan være utrygt, jf. rapporten:

«Det kan se ut til at det å få informasjon om forsiktighetstiltak, i seg selv, av mange kan tolkes som indikasjon på at det foreligger en reell fare ved aktuell eksponering, ikke minst hvis den knyttes opp mot følsomme tema som f.eks. potensiell trussel mot barns helse.»

Rapporten avdekker også at FHI samarbeider med media om strategien «helt trygt». Sitat:

«En bør derfor prøve å møte dette gjennom en bevisst strategi med hensyn til informasjon, kommunikasjon og samarbeid med media.»

Stadig flere varslere

Blant dem som nå varsler om skader fra stråling, er tidligere president for Microsoft i Canada, Frank Clegg. Følgende sitat fra boka “Trådløse skjermer –skadevirkningene og tilsløringene av dem” sier mye:

«Da jeg ledet Microsoft Canada var jeg vitne til de fantastiske fordelene som teknologiske fremskritt kan gi. Men i løpet av de siste tiårene har familien min og jeg også vært vitne til de enorme skadene som kan følge når det ikke er gjort noen nøye vurdering av hvordan den virker inn på menneskers helse og på miljøet.»

Trådløs teknologi har fordeler, men den må brukes fornuftig, mener Davis.

– På 60-tallet hadde ikke bilene belter, og industrien mente at salget ville stupe dersom en innførte bilbelter. Det gjorde det ikke. Vi kan og bør ha «sikkerhetsbelter» på telefonene våre. For eksempel kan operativsystemer deaktivere eller slå telefonen av når du sover. Dessuten kan maskinvaren gi mindre stråling – hvis produsentene vil.

Ingen hjerneforskere i det inhabile Skjermbruksutvalget

Det norske Skjermbrukutvalget konkluderte i november 2024, men satte ikke klare grenser for akseptabel skjermbruk. Med unntak av de aller yngste, ga utvalget i liten grad anbefalinger om begrensninger i skjermtid.

Utvalgets mandat var å «gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.»

Dessverre var det ingen hjerneforskere blant utvalgets medlemmer, og rapporten nevner ikke biologiske skader av stråling med ett ord. Utvalgets leder har flere styreverv i bedrifter innen digital læring, som den private, nettbaserte fagskolen Medlearn. Han er ikke den eneste i utvalget som har styreverv og interesser i IKT-bedrifter.

Altså bør det ikke forundre at politikerne er uvitende om biologiske skader av stråling, mener Davis.

– Vi får se om noen våkner, det er derfor jeg er her, og derfor skrev jeg boka.

I skrivearbeidet så Davis at en rekke myndigheter var blitt kneblet i sine forsøk på å gjøre noe med problemene. Også gravejournalister hadde belyst saken, så hun. For eksempel den prisbelønte vitenskapsreporteren for New York Times, B. Blake Levitt. Både hun og gravejournalisten Paul Brodeur hadde dokumentert risikoen fra elektromagnetisk stråling gjennom artikkelserier og bøker.

– Dessverre skapte ikke deres innsats noen bred offentlig debatt.

– Hva tror du om Robert F. Kennedy jr. sine muligheter til å få til positive endringer i Trumps forvaltning?

– Jeg kjenner ham, og jeg tror at de er gode. Han forstår at den farmasøytiske industriens metoder og telekomindustriens er like. Først angriper de forskeren, hvis det ikke fungerer, tar de forskningen.

Forskere blir diskreditert

1994: Forskerne dr. med. Narenda Pal Singh og professor emeritus Henry Lai utsetter levende rotter for to timer med radiobølger i et kontrollert forsøk. Energien tilsvarer omtrent at rottene hadde brukt mobiltelefoner. Etter eksponeringen tar de ut hjerneceller fra dyrene og tester dem med elektroforese. De finner at DNA er ødelagt og at de ødelagte hjernecellene har fellestrekk med celler som er kjent for å oppstå ved kreft. For første gang ser en bevis for at stråling fra mobiltelefoner kan skade DNA-et: Nye og farlige kjemiske forbindelser hadde oppstått inne i DNA – frie radikaler.

Senere skulle uttrykket «krigsspill» dukke opp i et notat fra mobilprodusenten Motorola, der PRbyrået ble instruert om å gå til motangrep. Funn fra forskere som Lai og Singh om DNA-brudd passet dårlig. Noen av bransjens representanter prøvde å hindre funnene deres i å bli publisert. Redaktøren av tidsskriftet hadde allerede antatt artikkelen for publisering, men bransjens folk ba om at den skulle stoppes.

Det kom anklager om at Lai og Singh hadde misbrukt forskningsmidler. Da alle forsøkene på å diskreditere forskerne mislyktes, satte Motorola i gang PR-initiativer som skulle «motbevise» funnene om DNA-skader. Og slik har de fortsatt. Henry Lai viser dessuten et samsvar mellom hvem som sponser forskningen og hvordan artikkelen konkluderer. Hans artikkel om dette ble publisert i Environmental Health Perspectives, det fremste fagtidsskriftet til USAs nasjonale institutt for miljøhelsevitenskap.

Lai lette fram fagartikler fra 1995 til 2005 som belyste helsevirkninger fra mobiltelefoner. Det helse, livskvalitet, læring og oppvekst.»

Dessverre var det ingen hjerneforskere blant utvalgets medlemmer, og rapporten nevner ikke biologiske skader av stråling med ett ord. Utvalgets leder har flere styreverv i bedrifter innen digital læring, som den private, nettbaserte fagskolen Medlearn. Han er ikke den eneste i utvalget som har styreverv og interesser i IKT-bedrifter. Altså bør det ikke forundre at politikerne er uvitende om biologiske skader av stråling, mener Davis.

– Jeg er deres verste mareritt

– Er du blitt angrepet og forsøkt diskreditert?

Davis ler høyt og lenge.

– Ja, men jeg er deres verste mareritt med min solide faglige bakgrunn. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli så engasjert i dette temaet. Men jo mer jeg så, desto mer bekymret ble jeg. Mitt første barnebarn ble født i 2004, da han var ni måneder gammel krabbet han og fant mobiltelefonen. Han skrudde den på og åpnet spill … ni måneder gammel! Først ble jeg imponert, siden ble jeg skremt. Jeg er ikke imot spill eller at barn skal lære digital teknologi, men jeg vil ikke at de skal bli zombier. Barn i alpinbakken stopper for å sjekke telefonen! Voksne sjekker telefonen etter elskov!

Hun le gger til:

– Jeg får nå færre invitasjoner fra universitetene til å snakke om dette, folk ville ikke ta i temaet. Men til slutt, når jeg ikke er mer, vil de si «jeg tror at hun prøvde å fortelle oss noe».

« Det er stor forskjell på den testingen som WHO forholder seg til, og den strålingen vi faktisk blir utsatt for. »

Ufruktbarhet og spermier
– Vi er vitne til en epidemi av infertilitet, og mannens sædkvalitet er en del av årsaken. Menn bør få mobiltelefonen ut av frontlommen, sier Davis.

Min 18 år gamle sønn har alltid mobilen sin der, hva bør jeg si til ham?

–At et eksperiment med prøverør viser at to timer er nok til å påvirke spermiene. Forskerne fant at sædcellene døde tre ganger raskere enn hvis de ikke ble eksponert for stråling. De fant også endringer ogskader på DNA. Testingen foregikk altså i rør, tenk deg hva tilsvarende stråling gjør i testiklene!

– Jeg kan ikke se at WHO advarer oss mot stråling.

Davis smiler lurt.

– Det er stiftelsen ICNIPR – International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection – som rådgir WHO. Stiftelsen er ledet av en person uten biologisk utdannelse, og den er blitt finansiert av industrien gjennom Adelaide universitetet. Den er inhabil, og WHO er kuppet av telekomindustrien.

Davis minner om at det er stor forskjell på den testingen som WHO forholder seg til, og den strålingen vi faktisk blir utsatt for: Det blir knapt utført noen test med den eksponeringen vi får av å ha mobiltelefoner tett på kroppen. Nå tygger hun i vei og skryter av husets hjemmelagede glutenfrie brød. Hun smiler mot høstmørket, tross alt.

– Vi må ikke miste håpet, det er alltid et håp, mener Devra Davis.

• Referanser

  i Disconnect: The Truth about Cell Phone Radiation, What the Industry Has Done to Hide It, and How to Protect Your Family. https://www.amazon.com/Disconnect-Radiation-Industry-HasDone-Protect/dp/0525951946

  ii https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/tradlose-skjermer-9788293903802

  iii https://en.wikipedia.org/wiki/Lennart_Hardell

  iv https://vof.no/skadelig-straling-de-kan-ikke-si-at-de-ikke-visste

  v https://www.fhi.no/publ/2012/svake-hoyfrekvente-elektromagnetisk/

  vi https://skjermbrukutvalget.no/

  viI https://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/ehp.112-a726a

  viii https://www.icnirp.org/

  ix https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/reveh-2022-0037/html

  x https://www.kreftregisteret.no/kreftformer/Tykk–og-endetarmskreft/

  xi https://www.stralskyddsstiftelsen.se/2024/04/09/antalet-fall-av-elakartad-hjarntumor-bland-man-okar-i-sverige/

  xii https://einarflydal.com/2019/01/09/hjernekreft-utviklingen-i-norge-folger-mobilbruken/

  xiii https://www.iarc.who.int/wp-content/uploads/2018/07/pr200_E.pdf

• Disclaimer: FELOs redaksjon har innhentet tillatelse  til å gjengi denne artikkelen fra forfatteren og Helsemagasasinet