Mye tyder på det. I flere viktige miljøspørsmål hvor politikere og myndigheter har mistet retningen, står juridiske søksmål igjen som et viktig virkemiddel, slik som i klimaspørsmålet.
TEKST SOLVEIG GLOMSRØD FOTO PIXABAY
Stadig flere rettstvister handler om helseskadelig stråling. Dette kan få konsekvenser for forvaltningen.
Lovverket rundt telekommunikasjon variere mellom land, men felles for dem er gjerne at industriens interesser skulle sikres på bekostning av andres rettigheter. Dessuten henger ny forskning om helse- og miljøskader over bransje og myndigheter som et Damocles-sverd – både rammevilkår og forbrukernes atferd kan settes i spill.
Hvis en rettskraftig dom setter en nasjonal strålevernmyndighet på plass, kan uroen bre seg raskt. Rettslige søksmål har lenge vært reist i klimasammenheng, hvor energibransje og myndigheter ikke har innfridd egne forpliktelser. Til nå har miljøorganisasjoner og borgerinitiativ rundt om i verden reist 1800 klimasøksmål. Først ga søksmålene få resultater, men de siste par årene er det avsagt flere dommer som pålegger nasjoner og oljeselskaper tydelige krav om reduksjon i klimagassutslippene.
Smart søksmål i California
Når det gjelder stråling kom det første, sterke signalet i rettssaken mellom Berkeley kommune i California og bransjeorganisasjonen for trådløs-industrien (CTIA) i USA.
Striden sto om Berkeley kommune hadde rett til å kreve at forhandlere av mobiltelefoner satte opp skilt i forretningen om produsentenes advarsler og anbefalinger om forsiktig bruk – så langt godt gjemt i liten skrift i bruksanvisningen. Saken gikk til høyesterett og Berkeley kommune fikk medhold.
– Strålingsmyndigheten i USA mistet all respekt
Et nytt høydepunkt kom nylig i en historisk rettssak mot selve strålingsmyndigheten Federal Communications Commission (FCC) i USA. FCC har som oppgave å fastsette grenseverdier, sette tekniske standarder og utforme lovverket rundt utbygging av mobilnettet. Dette tilsvarer oppgaver som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) har i Norge.
Søksmålet mot FCC ble reist av Environmental Health Trust (EHT) i samarbeid med flere frivillige organisasjoner og basert på innsamlede midler som også FELO bidro til.
Anklagepunktet var at FCC opprettholder sine gamle retningslinjer (grenseverdier) fra 1996, men glatt ignorerer de siste 25 årenes forskning som viser skade på menneskers helse og naturmiljøet av radiofrekvent (RF) stråling fra mobiltelefoner, wifi og annet trådløst utstyr.
Delseier i retten
Den 13. august i år falt dommen som ga en oppsiktsvekkende delseier til de frivillige organisasjonene. Den føderale domstolen i delstaten Columbia krevde i sin dom at FCC må begrunne hvorfor de holder fast ved sine påstander om at retningslinjene gir en adekvat beskyttelse mot skade fra radiofrekvent (RF) stråling på andre områder enn kreft.
«Dommen er verken mer eller mindre enn et karakterdrap på et offentlig forvaltningsorgan med høy prestisje»
Dommen inneholdt tre megetsigende punkter som FCC avkreves en begrunnelse for:
• FCC må gi en begrunnet forklaring på hvorfor de holder fast ved sine testprosedyrer som skal sjekke om mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr oppfyller kravene.
• Domstolen pålegger FCC å redegjøre for virkningene av RF-stråling på barn og helsevirkninger av langvarig eksponering, gitt den allestedsnærværende trådløse teknologien som har kommet siden FCC sist oppdaterte retningslinjene.
• FCC skal ta for seg virkningene av RF-stråling på miljøet.
– Et karakterdrap
Retten er klar på at den ikke tar stilling til den vitenskapelige debatten om stråling og helse, den bare slår fast at FCCs overflatiske analyse av konkret framlagt bevis (forskning!) var utilstrekkelig etter loven (Se dommens konklusjon i faktaboks 1). Dette er verken mer eller mindre enn et karakterdrap på et offentlig forvaltningsorgan med høy prestisje.
Det er vanskelig å se hva FCC ikke har feilet på. Det første kravet fra domstolen gjaldt testprosedyrer for mobiltelefoner, en kjerneoppgave for FCC.
Hva er så galt med FCCs tester? FCCS tar ikke hensyn til at mobiltelefoner nå ofte bæres tett inntil kroppen og har altså ikke målt eksponeringen slik mobiler brukes under realistiske forhold. Allerede i 2016 kom det et EU-direktiv som påla produsentene å måle eksponering maksimalt 5 millimeter fra kroppen.
Hva med samfunnsoppdraget?
Dette direktivet kom etter at Frankrikes myndighet innen RF-stråling hadde testet 300 ulike mobiltelefoner i perioden 2012 til 2016 og funnet at en stor andel mobiler strålte mer enn tillatt – i noen tilfeller langt mer. Retten syntes nok det var betenkelig at FCC ikke var like ansvarlig i å ivareta kjerneoppgaven sin.
Når de mest opplagte tekniske oppdragene blir ignorert, hva da med hele samfunnsoppdraget som er å beskytte USAs befolkning mot helseskadelig stråling? I punkt (ii) og (iii) i dommens konklusjon kommer retten med sine bekymringer og slakter FCCs totale mangel på ansvarlig forvaltning, blant annet for overflatisk analyse av fremlagt bevis (forskning).
FCC-dommens konklusjon i rettens eget språk:
«Av de grunner som er gitt ovenfor, gir vi henstillingene delvis rett og pålegger Kommisjonen [FCC] å gi en begrunnet forklaring på sin fastholdelse av påstandene om at dets retningslinjer gir adekvat beskyttelse mot skadelige virkninger fra eksponering for radiofrekvent stråling på andre områder enn kreft.
[FCC] må særlig (i) gi en grunngitt forklaring for sin beslutning om å holde fast ved sine testprosedyrer [som brukes] for å fastslå om mobiltelefoner og andre bærbare elektroniske enheter er i samsvar med retningslinjene, (ii) ta for seg virkningene av RF-stråling på barn, helsekonsekvensene av langvarig eksponering for RF-stråling, allestedsnærværet av trådløse enheter og andre teknologiske utviklinger som har skjedd siden Kommisjonen [FCC] sist oppdaterte sine retningslinjer, og (iii) ta for seg virkningene av RF-stråling på miljøet.
Vi gjør det uttrykkelig klart at vi tar ikke stilling i den vitenskapelige debatten om helse- og miljøvirkninger av RF-stråling — vi bare slår fast at Kommisjonens overfladiske analyse av konkret framlagt bevis var utilstrekkelig ut ifra loven. Som dissensen angir, kan det være gode grunner til at ulike studier som er lagt fram, av hvilke vi bare har sitert noen få her, ikke berettiger endringer i Kommisjonens retningslinjer. Men vi kan ikke levere begrunnelsene i byråets sted, se SEK v. Chenery Corp., 318 AMERIKANSKE 80, 87-88 (1943), og Kommisjonen har her [i denne saken] ikke klart å gi noen begrunnelser som vi kan akseptere.»
Red. anm. Dommen er oversatt av Einar Flydal