ESC tar nå et oppgjør med EUs mangeårige sandpåstrøing av ICNIRPs anbefalte grenseverdier for radiofrekvent stråling.
TEKST: SOLVEIG GLOMSRØD
Europeans for Safe Connection (ESC) er en organisasjon for initiativ og foreninger som jobber mot helseskadelig stråling i EU/EØS-området. ESC, der også FELO er medlem, har vist seg å være en levedyktig paraplyorganisasjon.
Ifølge egne lover skal EUs politikk bygge på oppdatert kunnskap, og for å dekke dette kunnskapsbehovet har EU oppnevnt vitenskapskomitéer som skal gi råd om folkehelse, forbrukertrygghet og miljø. Stråling og helse ivaretas av Vitenskapskomiteen for helse og framvoksende eller nye miljøproblemer (SCHEER).
SCHEER-utvalget utreder og rapporterer til EUkomisjonen (EUs regjering). Utvalget skal opptre upartisk, balansert og oppdatert, og levere grunnlaget for framtidige politikk og lovgivning i EU. Altså særdeles viktig.
– En «gjenbrukskonklusjon»
I 2023 kom SCHEER-utvalget med sin siste rapport. Den konkludert med at det verken var «moderat eller sterkt belegg for skadelige helseeffekter fra langvarig eller akutt eksponering for RF-EMF under gjeldende sikkerhetsgrenser».
Skulle denne velkjente anbefalingen nok en gang få sitt mangeårige liv forlenget hos regulerende myndigheter, til tross for et stort tilfang av ny forskning som viser skadevirkninger?
«Skulle denne velkjente anbefalingen nok en gang få sitt mangeårige liv forlenget hos regulerende myndigheter – til tross for ny forskning som viser skadevirkninger?»
Kritikk av rapporte
To av organisasjonene i ESC publiserte en omfattende og kritisk gjennomgang av SCHEER-rapporten, hvor de uttrykte alvorlig bekymring for den vitenskapelige kvaliteten. Dette ble fulgt opp av ESCs egen kritiske uttalelse til EU. Der heter det at SCHEER-utvalget mislykkes i å identifisere de mange skadelige helseeffektene av stråling fordi grunnleggende prinsipper for risikovurdering ikke ble fulgt, og at forskerne bak rapporten ikke oppfyller krav til uavhengighet og ekspertise.
SCHEER-rapporten er derfor upålitelig og gir et skjevt bilde av forskningsstatus, påpekte ESC. EU avviste kritikken.

Sendte en formell klage
Flere medlemsorganisasjoner i ESC sendte da en formell klage til EU. Og da EU-kommisjonen kom opp med et langt fra tilfredsstillende svar på kritikken, tok flere organisasjoner i ESC grep og sendte den formelle klagen til EUs Ombudsmann, Teresa Anjinho.
Et Ombud har en uavhengig rolle og skal sørge for at myndighetene følger sine egne lover og regler i behandling av klager fra enkeltpersoner eller grupper, som er i konflikt med offentlige myndigheter. De kommer med råd og forslag til forbedringer, men har ikke myndighet til å gjøre tiltak.
Inhabile forskere
Viktige elementer i klagen var inhabilitet blant forskere i Ad Hoc-gruppen som sto for både faglig utredning og forfatte selve rapporten. Ad Hoc-gruppen besto av 8 personer, hvorav 5 SCHEER-medlemmer og 3 eksterne eksperter.
- Halvparten var ikke eksperter innen RF-EMR og helse
- De øvrige 4 medlemmene har bånd til industrien i form av tildelte forskningsmidler, medlemskap i bransjeorganisasjoner, eller har aksjer i disse industriene
- Disse 4 hadde også tidligere støttet forlengelse av de gjeldende eksponeringsgrensene
Om ikke denne kritikken var nok: Ingen av medlemmene som tidligere hadde støttet tiltak for bedre beskyttelse og lavere grenseverdier, ble tatt inn i Ad Hoc-gruppen. Det ble tydelig at prosedyren for rekruttering til utredningsarbeidet ikke gjenspeilte forskningsbredde og habilitet.
Metodesvikt og utelatte studier
Andre ting av betydning var at rapporten er uklar med hensyn til hvilke samlestudier som tas med i forsknings grunnlaget, da flere viktige og nye oversiktsstudier er holdt utenom.
En stor svakhet er også at mange av studiene som ikke viser skade er basert på stråling som ikke er modulert, i motsetning til radiofrekvent kommunikasjon som er svært modulert og langt mer skadelig. Med disse og andre valg av metoder som ikke holder vitenskapelig mål skaper SCHEER tvil om forskning som viser skade og leder til den farlige konklusjonen at strålingen ikke er skadelig, ifølge kritikerne.
«Denne saken viser hvor viktig det er å bruke regelverk og sikre at prosesser følges som pålagt»
EUs Ombud gransker SCHEER
I oktober 2025 kom den gledelige meldingen om at Ombudsmannen åpner for en formell granskning av SCHEER-rapporten.
Ombudsmannen kan i sin granskning ikke påvirke de vitenskapelige konklusjonene. Men hun kan vurdere om EU-kommisjonens prosedyrer ved oppnevning av deltakere i SCHEER-arbeidsgruppen har tilfredsstilt kravene om faglig bredde, upartiskhet og bindinger til industrien – altså bransjer som har RF-basert teknologi og stråling som viktig ingrediens.
Videre kan granskningen vurdere om EU-kommisjonen behandlet klagernes bekymringer og håndterte dem på en transparent og adekvat måte.

Viktig bidrag til klagen fra Norge
En viktig grunn til at NGO’ene fikk gjennomslag hos Ombudet er at klagen kunne bygge på Else Nordhagen og Einar Flydals studie fra 2022 som viser at all forskningen som ligger til grunn for oppdateringen av ICNIRP 2020 og anbefalingene er produsert av bare 17 forskere – et tydelig eksempel på at utvalget langt fra representerte bredden i forskningen.
Analysen til Nordhagen og Flydal viser også at forfatterne av ICNIRP 2020 refererer til seg selv og sine medforfattere – en liten krets av ICNIRP-tilknyttede forfattere med bare 17 forskere i kjernen, hvor de fleste er tilknyttet ICNIRP og/eller IEEE, og noen til og med er ICNIRP 2020-forfattere selv.
– Ikke uavhengige
Videre påpekte Nordhagen og Flydal at litteraturgjennomganger av ICNIRP 2020 presenteres som et produkt fra uavhengige komiteer, men i realiteten kommer fra nettopp dette samme uformelle nettverket av forfattere.

Alle komiteene bak forskningsgjennomgangene har altså ICNIRP 2020-forfattere som medlemmer.
Det er dermed god grunn til å forbinde medlem av ICNIRP med interessekonflikt når de skal ha verv og oppgaver i andre organisasjoner med temaet stråling og helse. Dette er også slått fast i en granskning utført ved Karolinska Institutet av habiliteten til Anders Ahlbom, medlem av ICNIRP og flere andre evalueringskomiteer.
Denne saken viser hvor viktig det er å bruke regelverk og sikre at prosesser følges som pålagt. Det krever tid og kan være nytteløst, men hvordan skal vi ellers bli hørt?


