TEKST: SOLVEIG GLOMSRØD
Et lite måleapparat viser tydeligere sammenhengen mellom strålings-belastning og alvorlige fysiske symptomer.
Er felt og stråling helsefarlig? Dette har forskere i mange land undersøkt siden 1970-tallet. Nå tar stadig flere forskningsteam eksposimeteret i bruk for å finne svarene.
Mye forskning har tidligere kommet til kort når det gjelder kontroll med eksponeringen, noe som har skapt tvil om resultatene. I tidlige studier ble avstanden mellom bolig og en mobilmast ofte brukt som indikator på personlig strålingsbelastning. Tilsvarende ble avstand til høyspentledning brukt som mål på magnetfelt. Dette har vist seg å være lite treffsikkert både med hensyn til eksponering i hjemmet og for måling av total eksponering gjennom et døgn.
Et eksposimeter kan gi mer nøyaktige eksponeringsdata. Instrumentet måler flere ganger i minuttet gjennom hele døgnet og lagrer dataene. Noen eksposimetere måler magnetfelt, andre høyfrekvent stråling. Dermed kan man lettere finne sammenhenger mellom total eksponering og eventuelle helseplager eller helseskader. Dette har bidratt til flere interessante funn.
Her er noen:
Mobilstråling påvirker hjernen
Mange tenåringer kan se ut til å ha lett for å glemme, men skyldes dette smarttelefonen? Med alarmer og påminnelser trenger de ikke huske ting som skal gjøres. I tillegg er det indikasjoner på at stråling fra mobiltelefoner reduserer evnen til å forstå og huske gjenstander, mønstre og former. Dette kom fram i en studie uført ved et sveitsisk forskningsinstitutt (Swiss TPH) i 2018.
700 ungdommer i alderen 12-17 år deltok i studien. Deltagerne måtte svare på en spørreundersøkelse som omfattet bruk av mobiltelefon og andre medier, samt mental og fysisk helse. Deretter gjennomførte alle deltagerne en databasert kognitiv test.
Til slutt ble ungdommene utstyrt med et eksposimeter som målte hvor mye stråling hver og en ble utsatt for i løpet av tre døgn. De rapporterte også fortløpende om hvilke aktiviteter de holdt på med under målingen. Dermed kunne forskerne koble eksponeringsnivåene med spesifikke aktiviteter eller steder.
Figurhukommelsen ble redusert ved bruk av trådløse telefoner, er forskernes konklusjon. Lengden på mobilsamtalene påvirket hukommelsen i negativ retning. Det samme gjorde økt total strålingsdose, viste det seg.
Figurativt minne er lokalisert på høyre side av hjernen. Hukommelsetapet var mest markert hos ungdommene som holdt mobilen i høyre hånd – og dermed på sin høyre side av hodet. Dette styrker resultatene i studien.
Sammenheng mellom magnetfelt og fysiske plager
Et nederlandsk forskerteam studerte sammenhengen mellom eksponering for magnetfelt og 16 ulike fysiske symptomer hos 48 kvinner i Amsterdam. Funnene ble publisert i tidsskriftet Environmental Pollution høsten 2015.
Studien avdekket at kvinnene med høyest strålingsbelastning (topp 20 prosent) hadde 8.5 ganger høyere score på fysiske symptomer enn resten av kvinnene i studien.
Resultatene er statistisk holdbare, men et utvalg på 48 kvinner er for lite for å kunne trekke en endelig konklusjon om årsakssammenhengen, påpeker forskerne. Studien bør følges opp i større skala med tilsvarende grundig måling av eksponeringen, mener forskningsteamet.
Høyere risiko for spontanabort
En tidlig studie som så på sammenhengen mellom magnetfelt fra strøm-nettet og risikoen for spontanabort ble omtalt i New Scientist 12. januar 2002.
Studien omfattet 1063 kvinner i San Fransisco. De hadde på seg et eksposimeter som målte feltet hvert 10. sekund gjennom et døgn. Kvinnene som ble utsatt for maksimumsverdier over 1 600 nanotesla (nT), hadde 3 ganger så høy risiko for spontanabort som kvinner med lavere eksponering, viste studien. 1600 nT var grenseverdien i USA på dette tidspunktet.
Resultatet fikk forskerne til å undres over om forskningen tidligere hadde brukt feil indikatorer for strålings-belastning. ”It´s a shocker” skrev New Scientist da studien ble omtalt.
(Kilder: Tidsskriftet Environmental Pollution, dailymail.co.uk, Tidsskriftet New Scientist)