Mange er ikke klar over at vi har en lovfestet rett til å be om og å få miljøinformasjon fra myndigheter og virksomheter.
TEKST: Jostein Ravndal
Denne retten er lovfestet i Miljøinformasjonsloven. I en sak om bygging av en stor mobilmast i Stavanger ble denne loven brukt aktivt for å få informasjon om hva som var planlagt bygd. Den ble også brukt av FELO for å få informasjon om de nye AMS-strømmålerne som nettselskapene har tatt i bruk.
Miljøinformasjonslovens formål
Det er å sikre tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven gir deg rett til å spørre og krav på å få svar.
De som ber om informasjon, behøver ikke å vise at de trenger informasjonen eller fortelle hva de skal bruke informasjonen til. De må bare opplyse hva de vil ha informasjon om.
Hva er miljøinformasjon?
Begrepet skal tolkes vidt og omfatter fakta og vurderinger i form av analyser, beregninger og andre faglige og politiske vurderinger om miljøet, inkludert kulturminner og kulturmiljø, menneskelig aktivitet som påvirker eller kan påvirke miljøet, menneskers helse, sikkerhet og levevilkår. Informasjon om plassering av basestasjoner og elektromagnetisk stråling fra basestasjoner og AMS strømmålere er eksempler på saker som faller inn under begrepet miljøinformasjon.
Klagenemda
Miljøinformasjonsloven har en egen klagenemnd For privatpersoner kan det fortone seg som uoverkommelig å ta opp kampen med en stor bedrift som ikke gir fra seg informasjon.
Dersom du har bedt om å få miljøinformasjon fra en privat virksomhet, og virksomheten nekter å svare eller ikke gir fullstendig informasjon, kan du klage til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagebehandlingen er gratis. Nemndas vedtak om utlevering av informasjon er endelig og kan ikke påklages.