Elleve WHO-studier fant ingen sammenheng mellom radiofrekvent stråling og helseskader. Men den tolvte studien kom til et helt annet resultat.
TEKST: Solveig Glomsrød
Paraplystudien til Folkehelseinstituttet (FHI) bygger i hovedsak på elleve temastudier i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse studiene fant ingen sammenheng mellom radiofrekvent stråling og helseskader.
Det finnes imidlertid en tolvte studie i regi av WHO-prosjektet. Den handler om risiko for kreft hos dyr, og kom til et annet resultat.
Nyheten om denne studien har gått verden rundt – kanskje unntatt i Norge.
Et resultat som skilte seg ut
Resultater fra dyrestudier brukes ofte for å vurdere om eksponering også kan innebære kreftrisiko hos mennesker.
Dyrestudien viste tydelig belegg for at radiofrekvent stråling øker forekomsten av kreft hos forsøksdyr, med de sterkeste resultatene for kreft i hjertet (schwannomer) og hjernekreft (gliom ).
Resultatene i denne studien skilte seg tydelig ut i WHO-prosjektet. De elleve andre studiene fant ingen sammenheng mellom radiofrekvent stråling og helseskader. Dyrestudien fant derimot klare holdepunkter for økt risiko for kreft hos forsøksdyr.
Hvorfor ble denne studien stående utenfor?
Dyrestudien er den eneste av de tolv WHO-studiene som ikke inngår i paraplystudien (meta-analysen), tilsvarende den som FHI-rapporten brukte som grunnlag da de landet på sin konklusjon.
Prosjektleder Melte Mevissen og hennes forskergruppe avviste en slik paraplytilnærming fordi de mente den var lite egnet for disse dyrestudiene. Studiene omfattet ulike dyrearter, kjønn og studiedesign, og forskergruppen mente derfor at utvalgte enkeltstudier ikke kunne representere helheten på en faglig forsvarlig måte.
Tilsvarende kritikk har vært reist av en rekke andre erfarne forskere i forbindelse med paraplystudier.
Dyrestudien ble dermed ikke en del av den paraply-vurderingen som senere dannet grunnlag for både WHOs og FHIs konklusjoner.
Sitat:
«Vi måtte hele tiden forsvare oss, selv om vi hadde samlet verdens ledende eksperter på dette området.»
— Melte Mevissen til Microwave News
Metodekonflikt
Studien ble ledet av professor Melte Mevissen ved Universitetet i Bern, der hun leder Fakultet for veterinær farmakologi og toksikologi, og Kurt Streit, tidligere leder for IARCs utredninger (Monographs). IARC er WHOs kreftpanel.
I et intervju med Microwave News 11. februar i år fortalte Mevissen om uenigheten mellom forskergruppen og WHOs koordinator for de systematiske gjennomgangene under prosjektarbeidet. Striden sto om hvordan forskningsresultatene skulle sammenstilles og vurderes i WHOs videre kunnskapsoppsummering.
Ifølge Mevissen ønsket WHO-koordinatoren at funnene skulle inngå i en paraplystudie (meta-analyse). der resultatene fra et lite utvalg av de 52 enkeltstudiene skulle representere helheten. Mevissen mente en slik tilnærming var problematisk fordi de 52 enkeltstudiene omfattet ulike dyrearter, kjønn og studiedesign.
– Det finnes ulike studiedesign som involverer forskjellige dyrearter og kjønn, og disse er kjent for å kunne gi ulike resultater. Derfor bør man ikke bruke en metode som ikke tar hensyn til dette, forklarte Mevissen og la til:
– En systematisk tilnærming er bra, men man bør ikke glemme viktige funn fra eksperimentell kreftforskning og toksikologi.
Til tross for motstanden ga Mevissen og forskningsteamet seg ikke.
– Vi måtte hele tiden forsvare oss, selv om vi hadde samlet verdens ledende eksperter på dette området, sa hun til Microwave News.
Kritikk og motkritikk
Alle studiene som inngår i WHOs opplegg er publisert i et spesialnummer av tidsskriftet Environmental International. Der kritiserer redaktøren Mevissens forskergruppe for å ha avveket fra protokollen som var lagt til grunn for WHO-gjennomgangen.
Kritikken ble fulgt opp i en kommentarartikkel av Ken Karipidis, viseformann i ICNIRP, og medforfattere. I en artikkelen (endnote) «Evidence on RF-EMF and cancer in animals misjudged: methodological and analytical flaws in the Mevissen et al. systematic review» retter de sterk kritikk mot Mevissens metode og vurderinger.
Mevissens forskergruppe har imidlertid fått støtte i samme tidsskrift hvor Igor Belyaev og Suleyman Dasdaq publisert en fagfellevurdert artikkel (endnote) som forsvarer en tilnærming der biologiske og metodiske forskjeller mellom studier tillegges større vekt ved sammendrag. Artikkelen har tittelen «On Exposure–Response Interpretation and Evidence Synthesis in Low-Intensity RF-EMF Research».
Debatten viser at det fortsatt er stor uenighet om hvordan forskningen på radiofrekvent stråling skal tolkes, og hvilke metoder som best fanger opp risikoen som kan ligge i forskningsmaterialet. Denne debatten bør få langt større oppmerksomhet. I Norge tror «alle» at det hersker full harmoni innen forskning om stråling og helse…
Måtte svanen snart lette og forlate det destruktive grepet som myndigheter og trådløsindustrien har om folks helse ????
Kilder:
- i Mevissen m.fl.: Effects of radiofrequency electromagnetic field exposure on cancer in laboratory animal studies, a systematic reviewhttps://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412025002338
- Microwaves News: «They Kept Telling Us What To Do» https://www.microwavenews.com/news-center/they-kept-telling-us-what-do
- iii Ken Karipidis m.fl.: «Evidence on RF-EMF and cancer in animals misjudged: methodological and analytical flaws in the Mevissen et al. systematic review https://doi.org/10.1016/j.envint.2025.109961
- iv Belyaev & Dasdaq: «On Exposure–Response Interpretation and Evidence Synthesis in Low-Intensity RF-EMF Research»https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412026000334