En stor japansk studie peker i den retning. Studien omfattet hele 84030 barn og deres mødre.
En sterk økning i antall barn med autisme har trigget forskning som leter etter alternative eller supplerende forklaringsmodeller. Nedarvede gener har vært sett på som den dominerende årsaken til autisme, men gener endrer seg for langsomt at det kan forklare den raske veksten i autisme blant barn som nå er observert i mange land det siste ti-året. Dette er en økning som flere blant helsepersonell og forskere ser på som reell, og ikke bare et resultat av bedre diagnosemetoder.
Stor studie i Japan
Forskere i Japan trykket på «Vil Vite»-knappen, som i dette tilfellet besto av store registre med helsedata for barn i tidlige leveår, som de kombinerte med informasjon fra mor og barn-spørreundersøkelser om skjermbruk.
Forskerne viste til at studier i 2019 og 2020 rapporterte at varigheten av eksponering for skjerm tidlig i livet kunne knyttes til autismelignende adferd. De gikk grundig til verks med et opplegg som omfattet hele 84 030 barn og deres mødre.
Studien ble finansiert av Japans miljøverndepartement og utført av Japans studiegruppe for miljøet og barn i samarbeid med 15 regionale sentre.
Kartla skjermtiden
Gjennom intervju med barnas mødre ble omfanget av skjermbruken ved barnas 1-årsalder kartlagt, regnet i hvor mange timer mødrene lot barnet sitt se på TV eller DVD.
Svarene ble gruppert slik:
• Ingen skjermtid
• Mindre enn 1 time per dag
• 1 til 2 timer per dag
• 2 til 4 timer per dag
• 4 timer eller mer per dag
Mødrene svarte på de samme spørsmålene om skjermtid da barna var i 3-årsalderen.
Samvariasjon eller årsaksforhold?
Når statistisk analyse viser en sammenheng mellom to størrelser, som for eksempel skjermtid og autisme, betyr ikke dette nødvendigvis at skjermbruk er årsaken. Det kan for eksempel være at barnet er arvelig predisponert for å utvikle autisme, og at dette øker tiltrekningen mot skjermbruk. I så fall går årsaksforholdet fra helsetilstanden til skjermbruk, altså det motsatte av hypotesen bak studien.
Forskerne korrigerte for dette ved å trekke inn informasjon som indikerer predisposisjon for autisme. Denne informasjonen ble hentet fra en screening av barnas nivå på disse utviklingsfaktorene, med tanke på å avdekke forsinkelse i barnas utvikling:
• Evne til kommunikasjon
• Grov- og finmotoriske ferdigheter
• Evne til problemløsning
• Personlig-sosial kompetanse.
Denne screeningen var ikke primært innrettet mot autisme, men avdekker autisme i 80 prosent av tilfellene, til tross for at autisme er vanskelig å avdekke ved 1-årsalderen. Det som skiller denne screeningen fra en autismediagnose, er at en autisme-diagnose også kartlegger økt sensitivitet for lys, lyd og berøring (hypersensitivitet) – og motsatsen (som er hyposensitivitet).
Fordi screeningen bare kunne avdekke predisponering for autisme ved 1-årsalderen med 80 prosent sannsynlighet, kan ikke studien fullt og helt stå inne for at årsakssammenhengen går fra skjermbruk til autisme, og ikke omvendt. Men resultatene av den statistiske analysen som korrigerer for predisponering gir sterk støtte til en slik årsakssammenheng.
Resultater
Oversikten over dataene viste at ved 1-årsalderen var mindre enn en times daglig skjermbruk det aller vanligste blant barna. De totalt 330 barna som fikk diagnosen ved 3-årsalderen utgjorde 0.4 prosent av alle barn i studien (392 per 100 000).
Av alle med en autismediagnose ved 3-årsalderen var 76 prosent gutter og 24 prosent jenter. Den statistiske analysen viste en signifikant høyere risiko for en autismediagnose blant barn ved 3-årsalderen ved økt skjermtid som ettåringer.
Med «ingen skjermbruk» som sammenlikningsgrunnlag var økningen i risikoen for gutter:
• 38 prosent ved en skjermtid på mindre enn 1 time per dag
• 116 prosent ved en skjermtid på 1-2 timer per dag
• 248 prosent ved en skjermtid på 2-4 timer per dag
• 202 prosent ved en skjermtid på mer enn 4 timer per dag
For jenter viste studien ingen slik sammenheng mellom skjermtid og autisme, til tross for at fordelingen av skjermtiden var den samme for gutter og jenter. Kjønnsfordelingen av autisme i undersøkelsen ligger nært opp til det som er blitt observert i tidligere studier i Japan og andre land.
Kilder til stråling
Virkninger av skjermbruk diskuteres vidt og bredt for tiden, men tanken på at skjermbruk nødvendigvis medfører stråling er fjern for de fleste, også innen forskning.
I denne studien tar forskerne bladet fra munnen. I diskusjonen til slutt kommer artikkelforfatterne inn på betydningen av miljøfaktorer, forskerne nevner spesielt elektromagnetiske felt og stråling som en mulig faktor bak sammenhengen mellom skjermbruk og autisme.
De nevner 2 studier på mus, som viser at eksponering for høyfrekvent stråling påvirker nevrotransmittere og gir adferdsendringer som hyperaktivitet og minnetap. Videre poengterer de at flere tidligere studier viser at både lav- og høyfrekvent stråling og lysstimulering knyttes til autisme-liknende symptomer.
«Forskerne nevner spesielt elektromagnetiske felt og stråling som en mulig faktor bak sammenhengen mellom skjermbruk og autisme»
Flere relevante studier
Vi kan legge til at flere studier også viser sammenheng mellom mors mobilbruk og barns adferd.
Referanser til flere studier:
• Birks et al. (2017): “Maternal cell phone use during pregnancy and child behavioral problems in five birth cohorts” Environment international. Doi:10.101016/j.envint.2017.03.024.
• Li, D.K., et al. (2021). “Association Between Maternal Exposure to Magnetic Field Nonionizing Radiation During Pregnancy and Risk of Attention Deficit/Hyperactivity Disorder in Offspring in a Longitudinal Birth Cohort”. doi:10.1001/ jamanetworkopen.2020.33605
• Kushima, M. et al. (2022). Association Between Screen Time Exposure in Children at 1 Year of Age and Autism Spectrum Disorder at 3 Years of Age. The Japan Environment and Children’s Study JAMA Pediatr. 2022;176(4):384391.
WHO følger opp
I 2019 publiserte WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefalinger om fysisk aktivitet, og søvn under 5 år, og uttalte i den forbindelse at barn under ett år ikke skulle utsettes for skjermbruk. Tilsvarende anbefaler American Academy of Pediatrics ingen skjermbruk før 18 måneders alder.
