Finnes det en 6. sans?

Forskningen er i ferd med å avdekke en 6. sans i form av magnetfelt-sensitivitet hos alle organismer – også mennesker.

TEKST: SOLVEIG GLOMSRØD

Vi har 5 sanser – syn, hørsel, berøring, smak og lukt – i tillegg har vi den 7. sansen som mange el-overfølsomme fortsatt bruker til å holde orden på våre avtaler og aktiviteter. Den 6. sansen tilegnes spøkefullt alt som har med noe overnaturlig å gjøre, og el-overfølsomhet blir av noen satt i denne kategorien.

Men forskningen er nå i ferd med å dokumentere en reell sammenheng, nemlig en 6. sans i form av magnetfelt-sensitivitet hos alle organismer.

Opptrer som magnetfelt-sensor
En ny og banebrytende studie viser at et molekyl som finnes i nesten alle celler hos dyr og mennesker, kan opptre som en magnetfelt-sensor. Studien er utført av forskere ved Universitetene i Manchester og Leicester, og artikkelen deres er publisert i det prestisjetunge forskningstidsskriftet «Nature».

I forsøkene har forskerne benyttet fruktfluer. Selv om de ikke likner det minste på oss i sitt ytre, har disse et nervesystem som fungerer på samme måte som hos mennesker. Fruktfluer brukes derfor i mange sammenhenger for å studere og forstå menneskers biologi.

Historisk tilbakeblikk
Forskning på magnetfelt-sensitivitet har en lang forhistorie:
• På 1960-tallet viste forskere at bakterier kan kjenne magnetfelt og bruke dette som kompass.
• Et tiår senere fant de at noen migrerende fugler og fisk orienterte seg ved hjelp av jordas magnetfelt.
• På 1970-tallet pekte noen forskere på at magnetfelt-sensitivitet kunne henge sammen med dannelsen av «radikalpar».
• På 1990-tallet identifiserte forskerne et spesielt molekyl, kalt kryptokrom, som kunne forklare hvordan trekkfuglene er i stand til å navigere ved hjelp av jordas magnetfelt.

Kryptokrom er et protein som blant annet finnes i netthinnen hos trekkfugler. Når det reagerer med et annet molekyl, flavin adenin dinukleotid (FAD), kan de to molekylene sammen sanse lys og magnetfelt via radikalpar-mekanismen. Men kryptokrom er ikke utbredt i organismene og man lette derfor etter andre bidrag til sansing av magnetfelt.

Det nyeste funnet
Et banebrytende resultat i denne nye studien er at «hjelpemolekylet» FAD er magnetfelt-sensitivt i seg selv. Det fortsetter å sanse magnetfelt selv med minimale mengder av kryptokrom til stede, og ved høye konsentrasjoner kan FAD sanse magnetfeltet alene, helt uten kryptokrom.

Dette er spesielt interessant fordi FAD-molekylet finnes i nesten alle levende celler, både hos dyr og planter. Resultatene kan dermed være med på å forklare at også menneskeceller sanser magnetfelt, som tidligere vist i laboratorieforsøk. De gir også en indikasjon på at følsomhet for magnetfelt slett ikke er innbilning, men kan forekomme hos alle dyr og mennesker.

Derfor er dette viktig

Forskerne mener resultatene er viktige fordi kunnskap om hvordan celler føler magnetfelt kan hjelpe oss å vurdere hvordan elektromagnetisk stråling kan påvirke dyr som trenger å sanse jordens magnetfelt for å overleve. Og ikke minst: studien kan åpne for mer kunnskap om hvordan eksponering for magnetfelt påvirker mennesker.

Vi får være glade for at trekkfuglene har vekket interessen til forskere om temaet sansing av EMF. Kanskje kan slike studier bidra til at også el-overfølsomhet blir tatt på alvor. Fenomenet har blitt bortforklart i like mange tiår som forskningen på mekanismer bak trekkfuglenes migrasjon har pågått.

Våre helsemyndigheter har konsekvent avvist alle varslene om el-sensitivitet, med alt hva det har bragt av plager og isolasjon for el-overfølsomme – og trolig også konsekvenser og kostnader for folkehelsen.

Skroll til toppen
Hopp rett ned til innholdet