EUROPAEMs retningslinjer: Tar el-overfølsomhet på alvor

LilyForskning

Hvordan unngå EMF-relaterte helseproblemer og sykdommer? Og hvordan bør el-overfølsomhet diagnostiseres og behandles? Her er gode retningslinjer og råd.

El-overfølsomhet er en omstridt tilstand, både i Norge og ellers i verden. Dette skaper problemer både i møtet med helsevesenet og med trygdesystemet. Heldigvis tar noen behandlere dette på alvor. Mange av disse inngår i «Det Europeiske akademi for miljømedisin» (EUROPAEM). Der er det en egen arbeidsgruppe som jobber med helseaspekter ved felt og stråling. 

I 2016 publiserte de retningslinjer for hvordan man kan unngå, diagnostisere og behandle EMF-relaterte helseproblemer og sykdommer. Her er hovedtrekkene fra publikasjonen:

Slik kan felt og stråling påvirke oss

EMF kan være en av flere faktorer som bidrar til den økende forekomsten av kroniske sykdommer og sykdommer med ikke-spesifikke symptomer, mener forskere. I dagens samfunn tar man i bruk en økende mengde trådløs teknologi, uten at mulige langtidsvirkninger av lavdose eksponering er tilstrekkelig utredet.

ICNIRP sine grenseverdier (som norske myndigheter benytter) beskytter bare mot oppvarming av kroppsvev ved kortidseksponering. 

Samtidig er det blitt observert en rekke biologiske effekter ved lavere strålingsnivåer. Disse inkluderer utvikling av kreft, skade på DNA, nevrologiske sykdommer, infertilitet og åpning av blod-hjerne barrieren. Det er bl. a. indikasjoner på at langtidseksponering er en risikofaktor for noen kreftformer, for Alzheimer’s og for mannlig infertilitet. 

Symptomer hos el-overfølsomme

El-overfølsomhet aksepteres i økende grad som fenomen internasjonalt, både innen helse- trygde- og rettsvesen. Symptomene som nevnes er uspesifikke. Noen som nevnes, er: søvnvansker, utmattelse, rastløshet, hjertebank, problemer med blodtrykk, muskel- og leddsmerter, økt risiko for infeksjoner, konsentrasjons- og koordinasjonsvansker, hukommelsesproblemer, angst og svimmelhet. 

Helseproblemene kan ha varierende alvorlighetsgrad, fra lette symptomer med kort varighet til alvorlige og langvarige symptomer som gir sterkt nedsatt fysisk og mental helse. Ved milde tilstander kan symptomer opptre av og til. Over tid kan de øke i omfang og alvorlighetsgrad. Hvis EMF eksponeringen blir tilstrekkelig redusert, har kroppen mulighet til å «hente seg inn» og symptomene kan bli redusert eller forsvinne helt. 

EUROPAEM forfatterne mener at felt og stråling er en sannsynlig årsak til plagene el-overfølsomme opplever og viser til flere mulige biologiske mekanismer. Artikkelen gir en prosedyre for å diagnostisere el-overfølsomhet, bl.a. med konkrete anbefalinger om undersøkelser og prøver for å utelukke andre tilstander. Denne oversikten kan være til god hjelp for fastlegen!

Slik bør el-overfølsomhet diagnostiseres

EUROPAEM anbefaler at el-overfølsomhet klassifiseres som en «kronisk multisystem sykdom» (CMI), med miljøet (EMF) som årsak til sykdommen. Forfatterne gir anbefaling om å benytte diagnosekode R68.8: «Andre spesifiserte generelle symptomer og tegn», med tillegg Z58.4 «Eksponering for stråling» eller Z57.1 «Yrkesmessig eksponering for stråling».

Tiltak for el-overfølsomme

Det er viktig å måle felt og stråling hjemme og på jobb, ettersom redusert eksponering er det viktigste tiltaket for å bli frisk. Derfor gir forfatterne en detaljert prosedyre for måling av EMF i forskjellige frekvensområder. Videre har de laget tabeller over anbefalte grenseverdier for normalbefolkningen på dagtid og nattestid, samt angitt lavere grenseverdier for dem som er el-overfølsomme. 

– Vær bevisst

Forfatterne baserer seg på anerkjente fysiske målemetoder når det gjelder grenseverdier og dokumentasjon av skjermingstiltak. De mener at produkter i form av medaljonger eller andre dingser som skal «nøytralisere» eller «harmonisere» strålingen bør vurderes med stor skepsis

Sunn livsstil er viktig

FELO er helt på linje med forfatterne

Til sammen har forfatterne erfaring med mange forskjellige behandlingsformer, uten at det er funnet en spesifikk behandling som er til hjelp for alle. Her er hovedtrekkene:

Det er viktig å redusere den totale belastningen på kroppen. Mye tyder på at EMF påvirker oksidativ og nitrosativ regulering i kroppen, slik at det dannes for mye peroksinitritt. Derfor har mange av behandlingsformene som mål å redusere effekten av denne forbindelsen. 

Mange av mulighetene som listes opp vil uansett være gode råd for å bedre egen helse: Kontroll av total miljøbelastning, reduksjon av oksidativt/nitrosativt stress, regulering av tarmfunksjon, best mulig ernæring, redusere betennelsestilstander, normalisere mitokondriefunksjon og avgiftning. 

En lang rekke antioksidanter foreslås, men det presiseres at det er vanskelig å finne en riktig balanse ved bruk av disse. En sunn livsstil er gunstig, med bl.a. frisk luft, mosjon og tilstrekkelig søvn. Psykoterapi vil ha samme funksjon her som ved andre sykdommer. Som psykolog-venninnen min sier: «Jeg kan bedre din evne til å håndtere en sykdom, men ikke kurere selve sykdommen!» For mange vil dette være et godt bidrag til å få en bedre hverdag, med de plagene vi uansett

Den norske tilnærmingen

I 2012 ble det nedsatt en spesialistgruppe for å vurdere helserisiko og forvaltningspraksis for svake høyfrekvente elektromagnetiske felt. Arbeidet munnet ut i Rapport 2012:3 fra Folkehelseinstituttet.  

Kapittel seks omhandler el-overfølsomhet. En viktig konklusjon der er at «Samlet har et stort antall vitenskapelige studier sannsynliggjort at fysiske egenskaper ved EMF ikke er årsak eller medvirkende årsak til helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet).» Dette danner bakgrunnen for norske myndigheters anbefalinger på området. 

El-overfølsomhet klassifiseres nå under «helseplager tilskrevet miljøfaktorer» og regnes som en funksjonell lidelse uten kjente årsaksforhold. Det er anerkjennes likevel at det er en alvorlig lidelse. I legehåndboka står det bl.a. «Tilstanden kan bli invalidiserende og føre til sosial isolasjon. Symptomene kan komme fra multiple organsystemer, og sentralnervesystemet er som oftest involvert». Det ser dermed ut som de anerkjenner det samme symptombildet som EUROPAEM.